Årets mest vellykkede skitur.

For å si det sånn, søndag morgen sto søster´n og jeg opp idiotisk tidlig og var i bilen pakket og klare etter en kjapp forkost på vei til Kvitfjell for å kjøre ski. Etter snaue to timer og et par kilometer fra destinasjon midtsasjonen Kvitfjell hadde jeg plutselig femte og andre gir inne samtidig. Toyota Hiace er en veldig fin bil med mange flotte funksjoner, den drar til og med på alle fire hjula, men det kan ikke stå i to gir samtidig. Vi ble henta av en relativt arti og veldig snill NAF fyr fra Vinstra som kjørte oss til Lillehammer. All skikjøring ble umiddelbart kanselert da det av praktiske hensyn ikke var mulig å gjennomføre. Vi kunne jo satt igjen bilen i veien og haika opp men nei, det var bare å innse at slaget var tapt, det ble ikke ski og det var bare å hoppe inn i bilen til den morsomme NAF mannen og dure tilbake i den retningen vi kom fra. Selv om han ligna mest på Titten Tei sovna vi begge i bilen før vi våkna på Lillehammer. Der fikk vi kasta av bilen på Toyota verkstedet, spiste en grusom McDonalds (den nye burgeren er seriøst eklere enn alt) og ble henta av broder´n. Takk Bror, takk NAF og takk GUD for at Toyota Lillehammer plutselig har billigsalg på girkasser til uka...

Så nærme men allikevel så fjern...

2007 sesongen igang!

Hurra!

I dag har søster´n og jeg vært og åpna Kvitfjell og sjekka at alt er i orden. Ny glida ski som glei fortere enn de gjorde for 4 mnd og 15 dager siden og kjipe lår som ikke hadde fått den nødvendige omsorg Toten Treningssenter kunne gitt dem. Som forventet. Bakken var kort men det var faktisk mere snø enn vi hadde regna med. Det var bare den lille t-kroken, "hotellheisen", som var åpen men til helga ruller forhåpentligvis også den øverste stolheisen og DA er vi igang. Vi fikk kjøpt sesongkort, testa søstern´s nye jakke og kjørt fort nedover fem korte runder før vi måtte hjem. Ikke mye, men definitivt verdt turen.



Av anna morro jeg kan fortelle er at vi tidligere i høst var på skau tur for å rense unna litt kvist og småbusk for å få lettere tilgang på noen dropp og nedstigninger i den berømte "Torseterlinja" som vi har valgt å kalle kraftlinjetraseen fra Torsetera og opp til Rausteinshytta. Motorsager, økser og store kniver var blant redskapene vi hadde i bruk. Noen liter svette og ei kveldsstund ble ofret, men ingen fingre eller andre typer lemmer ble adskilt fra dens rettmessige eier. Nå er det bare å vente på at "det hvite støvet", som min mor så fint uttrykte det tidlligere i dag, skal dumpe ned i grasale mengder og fylle Totenåsen med dybde og mening.

Claus Stuntmann med Torsetera i bakgrunnen


Meg, Terje og Marius


Løkken og jeg henger foran det største droppet mens det lures på hvordan vi skal gå fram for å få rydda det på en fornuftig måte