Camp ensom..

Ja, da er det slik at jeg sitter alene igjen her på Folven camping etter at alle har reist. Sorgen er dog ikke langvarig for jeg regner med min gamle ski kompis Gunleik dukker opp så snart som før jeg er ferdig med å skrive dette blogginlegget. Han stiller med friske bein til i morra og er sannsynligvis klar for litt seriøs skidåkning så jeg har besluttet å ta en rolig dag på campen i dag. Har vært en liten kjøretur i Stryn, tanka bilen og etter behovsprøving tatt en dusj.

I dag har jeg altså da bare slakka etter å ha vært på ski tre dager på rad samt fest og campingliv fire dager på rad. Gårdagens føre var heller av det kjipe slaget i og med at været har vært så fint at snøen har frosset seg steinhard i løpet av natta og ikke mjuka opp før langt utpå ettermidagen. Livsfarlig å kjøre bratte renner på is og vi hadde noen ”nesten” ulykker som vi skal være glade for bare ble med ”nesten”. Strålende fint med sol om dagen altså men vi trenger faktisk litt kjipere vær her for å holde på snøen og ikke minst holde den myk. Håpet om et lite (eller stort) snø fall er heller ikke en dåres håp og værmeldingene melder variert og vi er som vanlig like optimistiske. Vi venter på den berømte ”juni-dumpa” her. Haha!

Noe må ihvertfall skje for å kjøre på oppkjørt is går ikke ann. Hvis dette fortsetter blir vi pent nødt til å ta beina fatt og traske opp på noen fjell som er umulig å komme til ved hjelp av mekanisk kraft supported by heiskortet vi har betalt flere hundre kroner for. Den trimmen kunne vi vel trenge noen og enhver, men nå er vi tross alt her for å kjøre ski, ikke gå på ski. Sitter uansett i sola og bruner meg med laptopen på fanget og sender mine vibber til alle snøelskende sjeler som har medlemskap i KuleKnut´s ”pray for snow” kampanje om å sende sine frosne vibber over fjellet og sørge for en like deilig fortsettelse på sommerens Strynefjells sesong.


Har for kuriositetens skyld også funnet tråløst nettverk her på campen så nå surfer jeg græætis!